Mazda 323 Indomobil Group

 Mazda 323 MR90 1990-1993 Indomobil Group, Mazda 323 Baby Boomers 1993-1995 av Indomobil Group, Mazda 323 Vantrend 1993-1997 av Indomobil Group

Mazda 323 Indomobil Group: 

Dette er Mazda 323 fra 1970 tallet produsert i Sørøst-Asia helt til 1997. Jeg har tidligere, for ekstremt lenge siden, i denne rånebloggen skrevet om Mazda 323 fra sent 1980 tidlig 1990 tallet produsert som Mazda Midge i Sør-Afrika til år 2003. Men her skal jeg skrive om en Mazda 323 fra 1970 tallet kalt Mazda 323 MR90 produsert i fra 1990 til 1993 og Mazda 323 Babyboomers, produsert fra 1993-1995 og Mazda 323 Vantrend produsert i fra 1993-1997 i Sørøst-Asia av Indomobil Group. Og som du ser på bildene av de dritkule rånerbilene i dette innlegget her, så er altså Mazda 323 MR90, Mazda 323 Babyboomers og Mazda 323 Vantrend, noen Mazda 323 fra 1970 tallet som på sett og vis både er Mazda 323 fra 1970 og tidlig 1980 tallet, men også med front fra Mazda 626 i fra tidlig 1990 tallet. Slå den, a.

 
Mazda 323 Vantrend er forresten en tro oppgradert kopi av Mazda 323 stasjonsvogn fra sent 1970 tallet, men også en bil fattern min hadde en gang i sin tid, nemlig Mazda 323 stasjonsvogn i fra 1981 til 1986. Faren min hadde 1984 modellen av denne andregenerasjonen av Mazda 323 som Vantrend er bygget på med Mazda 626 front. I det første innlegget mitt om Mazda 323, blant annet Mazda 323 Midge fra Sør-Afrika, skriver jeg om den tragiske historien om hvordan bilen til fattern ble trøkt fullstendig sammen en gang. Det var kø forbi jobben til fattern, og han sto og blinket inn til venstre for å krysse midtstripen for å parkere på andre siden av veien, der hvor han hadde lov til å stå. Med ett hørte han noe hvin i noen bremser, og skjønte fort hva som kom til å skje og forberedte seg på det verste. Etter et forferdelig brak og et noe voldsomt sammenstøt, og kanskje noe sjokk, kom han seg etterhvert til hektene igjen. Han kjente at han hadde voldsomt vondt i nakken, men fant ut at han mest sannsynligvis ikke hadde fått whip-lash. Han så deretter på bilen sin og skjønte at den var totalvrak. Så på situasjonen gikk ut døren og fant ut at det var så vidt at han kom ut av bilen sin. Sjåføren av bilen som kjørte på fattern skal ha kjørt forbi og sneket i køen, og så kjørt inn i fatterns bil, så at fadern var ganske så sint på mannen som hadde kjørt på ham kan nok tenkes ja. Men jeg var siden og så på denne bilen, og den viste seg å være ganske så vrak ja. Mazdaen til fattern hadde en støtfanger bak som var trøkt inn langt under bagasjerommet, en bulk opp fra taket bak over bagasjelokket, noen vinduer rundt bagasjelokket som var fullstendig knust en bakdør, som også var ganske smadret. Gulvet i bagasjerommet var helt bølgete, baksetene var velta kraftig om, passasjersetet foran var også ganske så smadra. Nei det eneste som var intakt var selvsagt førersetet, dashbordet, frontruta og frontpartiet på bilen (riktignok fronten, var også noe smadret i fra en kollisjon i sakte fart et år tidligere som jeg, var med på sammen med bruttern og muttern). 

Dette kan du lese om i innlegget mitt om Opel Kadett). Og førerdøra, jo den var også noe, smadret ja. På vei ut fra bilopprettingsfirmaet i mutter og fatters bil nummer to etter å ha sett på bilen sammen med mutter og søster så ble vi nesten meid, ned en gang til forresten. En bilmekaniker i en hvit Mazda Pickup kom som et skudd rundt en trang sving med blindsone rundt et hushjørne stolt over å ha nettopp fikset en bil til en kunde, så var jo sikkert fristelsen om å kjøre ekstra fort og teste bilen ekstra til stede og det var millimeter i fra kollisjon men vi slapp med skrekken. Dette var på en tid på 1990 tallet da norske veier var elendige, den gang hadde du for eksempel slik som Dødsveien E18 i vestfold, hvor ny vei gjennom her ikke var utbygd i det hele tatt men stoppa i et jorde nord for Sande. Også hadde du dødsveien E6 i gjennom Østfold, og fortsatt E18 gjennom agder og Grenland som også var ganske farlig. Inkludert E6en nordover fra Gardermoen som heller ikke var utbygd og som også var ganske farlig. Pluss at veivesenet enda ikke hadde begynt å sette opp såkalte fysiske midtskiller på de mindre veiene våre med 2 eller 3 felter eller der hvor det var krappe svinger. Syntes derimot det var synd at Mazdaen vår måtte skrotes, jeg syntes synd på den, den var jo så søt med den nusselige bakenden de nusselige baklyktene og den søte, fronten. 

Selv om bilen var liten har jeg gode minner fra da vi dro på telttur med den jeg, brutter, fatter og søster ved Nordstulvatnet/Nordstul utfartparkering rett ved sigridsbu og Bletoppen på Blefjell rett ved Bolkesjø. Også husker jeg hvordan bruttern ofte ble kjørt til fotballtreninger i denne og hvordan både jeg og bruttern likte denne bilen. Mazdaen ble erstattet med erstatningsansvar i en Toyota Carina II 1,6 DX 1985 modell som det lukta mer støv av, ikke var fullt så romslig og som muligens var mer sliten enn Mazdaen. Fattern skulle egentlig ha anmeldt sjåføren som kjørte på ham men jeg mistenker at han kanskje kan ha fått noe sjokk som medførte at anmeldelsen av sjåføren ble litt glemt. Muttern har i senere tid, mistenkt at mannen skal ha sittet i mobiltelefon, mobiltelefon var sjelden på denne tiden men det fantes, spesielt montert i biler og da spesielt taxier og kassebiler og slikt. Bilen som kjørte på fattern skal ha vært en stor Citroen en såkalt kassebil i fra Citroen, så ikke rart at bilen vår ble godt sammenpresset. Mazda 323 av modellen fattern hadde skal ha hatt riktige hodestøtter noe som generelt sett ikke har vært vanlig for de fleste japanske biler Mazda inkludert. 

"Kjør Mazda 323 Indomobil Group eller Mazda 323 4G 1977-1980 eller 5G 1981-1986 og tidlig med riktige hodestøtter, sett på wunderbaum, terninger, boksehansker, revehale, bakrutesjalusi/Solskjermruller eller laksetrapp for sedan eller coupeversjonene, ekstralykter i grillen sota ruter og heftig eksos. Dra på telt tur/guttetur med den og vis fingeren til de som er så slemme å virkelig greie å smadre en søt og nusselig Mazda 323, sniker i køen er uoppmerksom og bare sitter og prater i telefonen og du blir virkelig kongen av rånemiljøene. Spesielt i Tinn og Notodden kommune i Telemark." 

Og apropos Tinn Kommune i Telemark, senest for kun et år siden så jeg en Mazda 323 av nøyaktig samme typen som vi hadde den fra tidlig 1980 tallet, stå parkert ved et gårdsbruk i Austbygde helt på nordenden av Tinnsjøen i Tinn kommune. Denne så ikke ut som noen rånebil men snarer bilen til en pensjonert bestemor og pensjonert gårdbruker som eide nettopp dette gårdsbruket.